Ola bodde alene i et lite hus. Han var en stillferdig mann, uten skjegg, men han bar alltid med seg en stokk som hjalp ham å gå. Folk i landsbyen respekterte ham, men ingen visste at hver kveld satte han seg ved vinduet og stirret ut mot skogen — mørk, eldgammel og full av hemmeligheter — som om han ventet på noe.